En måned…

For mange er det nedtelling til julaften nå. Den 24.desember. For min del, er det i år nedtelling til den 26.desember. Og det er det nå bare EN MÅNED til!

Tenk! Hvis jeg fortsatt ikke har fått noe anfall innen da, så får jeg tilbake førerkortet mitt da! Jeg har vært bare 1 år uten førerkort, men likevel føles det nesten rart at jeg nå snart kan få friheten min tilbake. Så rart at jeg faktisk grugleder meg. Tenk om jeg har glemt hvordan jeg kjører. Haha! Nei da, det har jeg nok ikke. Jeg «trøster» meg med at jeg blir nok fort vant til det igjen.

I forrige innlegg skrev jeg om nye medisiner som jeg virket til å tåle dårlig, og slitsomme bivirkninger. Det ble heldigvis borte, og jeg er i dag mye bedre. Jeg står fortsatt på den nye medisinen, men en mye lavere dose. Og det ser ut til å gå veldig bra. Jeg håper det fortsetter sånn, men tar det fortsatt med ro en liten stund for å være sikker. Vil, som dere kanskje skjønner, ikke risikere nye anfall og førerkort nå.

Dårlig teamwork

Å bytte medisiner er ikke alltid like enkelt. Plutselig putter man noe nytt inn i kroppen, som kroppen ikke synes noe om. Selv er jeg jo i denne situasjonen nå, og hittil har ikke kroppen vært særlig villig til å spille på lag. Med andre ord, dårlig teamwork.

Jeg har vært helt enormt trøtt (noe jeg regnet med ville skje i overgangen). Hvis jeg hadde kunnet og villet, så hadde jeg sovet døgnet rundt. Matlysten har ikke akkurat vært på topp (typisk når gubben slår til med ribbe til middag). Jeg har vært dårlig i magen. Og i tillegg fikk jeg utslett og en forbanna irriterende kløe over hele kroppen. For å si det forsiktig; Humøret har ikke vært på topp den siste uken.

Jeg kontaktet selvfølgelig nevrologen, som mente det kunne være en allergisk reaksjon eller at jeg hadde fått en for stor dose. Vi prøver nå og ser om det er det siste, og trapper nå NED igjen.

Jeg krysser selvfølgelig fingrene for at dette er riktig løsning. Samtidig kjenner jeg nå på hvor skikkelig DRITTLEI jeg er av å bytte ut og prøve ulike medisiner og alle disse bivirkningene jeg må gjennom. Og jeg har jeg har gjort meg noen tanker hva jeg ønsker dersom kroppen fortsatt ikke vil samarbeide med meg.  Så da får vi se da…