Det er nytt år. Sidene er blanke. Nå er jeg i ferd med å sette de første ordene. Gripe muligheter. Og jeg er spent på hvordan sidene blir fylt.
Jeg startet bloggen med mål om å kunne bidra med opplysning om epilepsi ut til folket. Noe jeg har fått utrolig gode tilbakemeldinger på, og derfor føler at jeg har klart og klarer dette.
Bloggingen har også ført til at jeg har blitt en av flere faste bloggere for Norsk Epilepsiforbund. I november var jeg på workshop med de og fikk masse inspirasjon til bloggingen videre. Og ikke minst nye kontakter. Verdifullt.
Samtidig har jeg blitt bedre kjent med min lokale epilepsiforening, Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Gjennom kafètreff, informasjonsmøte for skolen i Vågå og tur til Beitostølen. Og nå har jeg jammen meg blitt valgt som styremedlem i foreningen. Noe som for så vidt ikke har vært et direkte mål for meg, men jeg sa likevel ja uten å nøle.
For dette ser jeg på som en ny mulighet. En ny mulighet til å kunne bidra mer for epilepsisaken, som ligger mitt hjerte nær. Samtidig ser jeg på det som en ny utfordring jeg kan vokse på. Man blir aldri utlært.
» Spørsmålet blir egentlig om du lever livet utfra dine begrensninger eller utfra dine muligheter»
-Märtha Louise
Så nå gudbrandsdøler med epilepsi, nå har dere en kontaktperson her i dalen i epilepsiforeningen. Bruk meg for det det er verdt. Jeg blir fortsatt kontaktet av andre med epilepsi, og det setter jeg utrolig pris på. Jeg sitter på noen år med erfaring og et verdifullt kontaktnettverk, og er bare glad for om jeg kan hjelpe noen. Selv savnet jeg en kontaktperson i nærheten da jeg fikk epilepsi, og ikke visste noen ting. Savnet har jeg følt på senere også. Derfor brenner jeg så utrolig for åpenhet og informasjonsarbeid om epilepsi.
Jeg gleder meg til å delta i arbeidet til den lokale epilepsiforeningen, og håper jeg kan bidra med noe.
***GOD HELG***
Mamma med epilepsi 