1 år er nå gått siden mitt siste epilepsianfall. Ganske nøyaktig. Det har vært en litt rar dag.
Omtrent på minuttet for ett år siden gikk jeg og la meg. Helt utmattet. Sliten og halvskrall. Etter å ha hatt så mange anfall den siste tiden, så klarte jeg ikke å skyve fra meg tankene om at nå vil jeg garantert få et anfall. Og det gjorde jeg. En liten hjernerystelse, en kul og en diger blåveis fikk jeg også med «på kjøpet». Og en natt på sykehuset. Det føles som det var i går. Så godt husker jeg det. Når jeg begynner å komme til meg selv går jeg som regel helt ned i kjelleren. Blir oppgitt. Sinna. Frustrert. Trist. Selv nå etter å ha hatt epilepsi i 16 år. Men heldigvis klarer jeg som regel å karre meg relativt fort opp igjen. Som regel. Denne gangen var et av unntakene. Det er tungt å komme seg opp av kjelleren igjen, når det blir så mye mer enn bare det man kan kalle et vanlig anfall, som jeg er vant til å restituere meg tilbake fra.
Dagen i dag har jeg hatt denne hendelsen svirrende i bakhodet hele tiden. Litt småkvalm og smånervøs for at det skal skje igjen, selv om jeg egentlig er fullt klar over at det skal ganske mye til. Anfallet i fjor fikk jeg fordi jeg var sliten og syk. Så jeg har fokusert veldig på å holde meg frisk og ikke slite meg ut og stresse nå. Middagsselskaper er noe som sliter mye på meg, og i jula er det jo nok av de. Derfor har jeg ladet batteriene mellom «slagene» og gjort minst mulig av ting som tapper meg av krefter. Og jeg kan konkludere med at jeg hittil har hatt en herlig jul! En fin mix av god mat, kvalitetstid med familien, morsomme aktiviteter både ute og inne og julefilmer som «må» sees hver jul. Å se forventningene i øynene til ungene på juleaften er en stor glede å få oppleve.
Som jeg skrev i mitt lille Facebook-innlegg før jul, så er jeg i gang med prosess «Få tilbake førerkortet». Det er en aldri så liten papirmølle jeg må gjennom først. Jeg har i hvert fall attest i orden fra fastlege og nevrolog. Så nå venter jeg på klarsignal fra politiet om at jeg kan dra til Biltilsynet og hente ut mitt nye førerkort, som jeg kun vil ha for 1 år av gangen inntil videre. Så etter nyttår nå blir det både førerkort og antageligvis jobb igjen. Det skal bli godt å få tilbake litt av den normale hverdagen igjen. Når det er sagt så kjenner jeg at det har vært godt med et «friår» å komme til hektene igjen. Kroppen har trengt det. Nå skal resten av julen nytes med samme fokus; Holde meg frisk og ikke slite meg helt ut.
Avslutter i dag med et sitat av en gresk filosof jeg synes er så fint;
«Lykkelig er den som ikke sørger over hva han mangler, men gleder seg over hva han har.»
-Den greske filosofen Demokrit
Et lite bildedryss fra jula mi hittil.
Mamma med epilepsi 