Dette har vært en uke der jeg har vært så heldig å få være litt «ambassadør» for epilepsisaken. Jeg har nok en gang fått lov til å bidra med å spre kunnskap om epilepsi. Med ekstra fokus på kognitive utfordringer. Min hjertesak.
Jeg har hatt innlegg på et av Hjernehelsekonferansen sine webinar. Det kan du se her.
Og jeg har gjestet podkasten Hjernepodden, som du kan høre her.
Podkasten gjestet jeg sammen med nevrolog og forsker Marte Roa Syvertsen på Drammen sykehus. Hun er også leder for EpilepsiNett og mottok nylig Forsberg og Aulies legat i nevrologi for 2020. En prestisjetung pris.
I tillegg har jeg bidratt med et bittelite innlegg for Epilepsiforbundet Ung på Instagram som i forbindelse med at november er Epilepsy Awareness Month, vil skape litt ekstra blest om epilepsi. Både gjennom ren faktainformasjon og at folk med epilepsi forteller hvordan de opplever å leve med epilepsi.
Å fortelle min historie har jeg i utgangspunktet ikke problem med. Men å gjøre det på video og lydopptak ligger egentlig langt utenfor min komfortsone. MEN jeg gjør det fordi det er for en god sak. Folk trenger å kunne mer om epilepsi. Og så har man jo godt av å komme seg litt utenfor komfortsonen i blant.
Jeg håper også at det å være så åpen og ærlig om hvordan det er å leve med epilepsi, på godt og vondt, kan føre til at flere også tør å være det. For det er fortsatt mye stigma og skam rundt det å ha epilepsi. Dessverre. Og ikke minst håper jeg at de som lever med epilepsi skal føle seg litt mindre alene om å ha de utfordringene epilepsien fører med seg. Noe i hvert fall jeg har følt på til tider.
G O D H E L G!
Mamma med epilepsi 